Varg Vikernes or professionally known as Burzum is a 51 year old musician, author & convict from Bergen, Norway whose 3rd album Hvis lyset tar oss & more specifically it’s follow-up Filosofem are regarded as some of the most essential black metal in the subgenre’s history even now. Dauði Baldrs & Hliðskjálf went for more of a dungeon synth direction since both of them were recorded while he was in prison for arson & the murder of founding Mayhem guitarist Euronymous. Over a decade later, Belus marked a return to Burzum’s black metal roots & Fallen personally is the last LP of Varg’s that I personally found myself enjoying especially as a result of beginning to incorporate his nationalist far-right beliefs onto the 4 full-lengths he’s released since. Ye or the Nazi formerly known as Kanye West cited him as an inspiration for ¥$’ ongoing Vultures trilogy to the point where Burzum’s coming out of his 4-year retirement to put out his 13th & final album.

Varg Vikernes eller profesjonelt kjent som Burzum er en 51 år gammel musiker, forfatter og straffedømt fra Bergen, Norge hvis tredje album Hvis lyset tar oss og mer spesifikt dets oppfølging Filosofem blir sett på som noe av det mest essensielle black metal i undersjangerens historie. selv nå. Dauði Baldrs & Hliðskjálf gikk for mer en dungeon-synth-retning siden begge ble spilt inn mens han satt i fengsel for brannstiftelse og drapet på grunnleggeren av Mayhem-gitaristen Euronymous. Over et tiår senere markerte Belus en retur til Burzums black metal-røtter og Fallen personlig er den siste LP-en av Varg’s som jeg personlig fant meg selv glede av, spesielt som et resultat av at han begynte å inkorporere hans nasjonalistiske ytre-høyre-tro i de 4 fullengdere han er utgitt siden. Ye eller nazisten tidigare känd som Kanye West citerade honom som en inspiration för ¥$’ pågående Vultures trilogi till den punkt där Burzum kommer ut efter sin fyraåriga pensionering för att ge ut sitt 13:e och sista album.

“The Magic of the Grave” is a nonstarter intro because while I appreciate the fact that Varg gives a calmer delivery, the atmospherically depressive black metal/dungeon synth instrumentation with post-punk undertones is on some cutrate GarageBand shit. “The Hidden Name” decently works in more atmo-black influences although the vocals get drowned out whereas “The Nature of the Gods” pointlessly goes spoken-word for 3 minutes over a piano. “The Call of the Kraken” has to be my favorite track here so far feeling like a throwback to the Belus/Fallen days of my early adolescence, but then “Beyond the Gate” comes off as cheaply composed as the opener. 

«The Magic of the Grave» er en ikke-starter-intro, for selv om jeg setter pris på det faktum at Varg gir en roligere levering, er den atmosfærisk depressive black metal-/dungeon-synth-instrumenteringen med post-punk-undertoner på noe kurant GarageBand-dritt. «The Hidden Name» fungerer anstendig i mer atmosorte påvirkninger, selv om vokalen overdøves, mens «The Nature of the Gods» meningsløst går i tale i 3 minutter over et piano. «The Call of the Kraken» må være favorittsporet mitt her så langt, og føles som et tilbakeblikk til Belus/Fallen dagene i min tidlige ungdomstid, men så blir «Beyond the Gate» like billig komponert som åpningen.

Burzum does an ok job of evoking epic soundscapes commonly associated with fantasy & medieval settings through the usage of synthesizers, keyboards & drum machines on the 15 minute “Winds of the Vanished Realm” that is until “Memories in the Mist” microwaves a longwinded post-minimalism leftover from the Thulêan Mysteries sessions, Varg’s previous full-length prominently centered around dungeon synth alongside dark folk & ritual ambient music.

Burzum gjør en ok jobb med å fremkalle episke lydlandskap som vanligvis er assosiert med fantasi- og middelalderinnstillinger gjennom bruk av synthesizere, keyboard og trommemaskiner på den 15 minutter lange «Winds of the Vanished Realm» det er til «Memories in the Mist» mikrobølger en langvarig post-minimalisme-rest fra Thulêan Mysteries -øktene, Vargs forrige fullengder sentrert fremtredende rundt dungeon-synth sammen med mørk folkemusikk og rituell ambient-musikk.

“What Will Come” makes up for the mediocrity of “Memories in the Mist” which an atmospheric black metal/funeral doom metal hybrid that I enjoy except for Varg delivering what could possibly be the absolute worst vocal performances on the entire thing while “Elfland” surprisingly is my favorite so far putting a post-punk spin on atmospheric black metal. Can’t say the same for “Beneath the Barrow” or “The Mound of Fire”, both replacing the secondary post-punk elements with spoken word for uninspired atmospheric black metal while the bonus cut “The Reincarnation of Ódinn” has to be right behind “The Call of the Kraken” & I’ll even say amongst the best dungeon synth/spoken word tracks that Burzum ever put out as someone who isn’t a big fan of Dauði Badlrs or Hliðskjálf personally.

«What Will Come» gjør opp for middelmådigheten i «Memories in the Mist» som er en atmosfærisk black metal/funeral doom metal-hybrid som jeg liker, bortsett fra at Varg leverer det som muligens er den absolutt dårligste vokalprestasjonen på hele skiva, mens «Elfland» er overraskende nok min favoritt så langt, og setter en post-punk vri på atmosfærisk black metal. Kan ikke si det samme om «Beneath the Barrow» eller «The Mound of Fire», som begge erstatter de sekundære post-punk elementene med spoken word for uinspirert atmosfærisk black metal, mens bonuskuttet «The Reincarnation of Ódinn» må være rett bak «The Call of the Kraken» og jeg vil til og med si at det er blant de beste dungeon synth/spoken word sporene Burzum noensinne har gitt ut, som en som ikke er en stor fan av Dauði Badlrs eller Hliðskjálf personlig.

Umskiptar up until this point was my least favorite black metal album in the Burzum canon & fast forward a dozen years, The Land of Thulê has now sadly taken over Umskiptar’s spot since he usually thrives the most there. I’ll always defend Burzum’s first 4 albums including Belus & Fallen for being enjoyable black metal, but does that mean I agree with & support Varg’s views? In absolutely no way shape or form! My issues with this LP are the cheap GarageBand production & his take on the same style of extreme metal that would literally go on to influence countless other acts simply isn’t as innovative as it was when he first emerged in the Norwegian black metal scene during the late 80s/early 90s.

Umskiptar frem til dette tidspunktet var mitt minst favoritt-black metal-album i Burzum-kanonen og spol frem et dusin år, The Land of Thulê har nå dessverre overtatt Umskiptars plass siden han vanligvis trives best der. Jeg vil alltid forsvare Burzums første 4 album, inkludert Belus og Fallen for å være morsom black metal, men betyr det at jeg er enig med og støtter Vargs synspunkter? På absolutt ingen måte form eller form! Problemene mine med denne LP-en er den billige GarageBand-produksjonen og hans oppfatning av den samme stilen av ekstrem metal som bokstavelig talt ville fortsette å påvirke utallige andre handlinger, er rett og slett ikke så nyskapende som det var da han først dukket opp i den norske black metal-scenen under slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

Score: 2/5

Keep up with @legendswill_never_die on Instagram & @LegendsllLiveOn on Twitter for the best music reviews weekly!